Ikke alt i et depot er arkivdokumenter

men skatter av informasjon

Som arkivdokumenter regnes dokumenter som mottas eller produseres som ledd av den virksomhet et organ utøver. I arkiv lagres normalt originaler som det kun finnes et eksemplar av. Det være seg brev, saksutredninger, original av rapporter, original av retningslinjer, ulike lister mv.
I Norge har vi en arbeidsdeling på hva vi som arkivinstitusjon har ansvar for å ta vare på, hva bibliotekene har ansvaret for og hva museer skal bevare. Det er glidende grenseganger.

Med kommunalt materiale kommer også inn mye som ikke er arkivdokumenter. Trykksaker, masseproduserte dokumenter, tidsskrifter, dokumenter som ikke har vært gjenstand for eller saksbehandling eller som har verdi som dokumentasjon mv. Slike sorteres ut av arkivet (å arkivavgrense). I haugen av utskilt materiale, kan det være mye interessant informasjon.

IKA Finnmark IKS har tatt vare på Finnmark fylkestingsforhandlinger. Det er trykte bøker av saksdokumenter og vedtak fra fylkesting holdt så langt tilbake som 1930. Mye morsom lesning om tidligere tiders utfordringer i Finnmark. Og kreative løsninger.
 

FFK forhandlingsprotokoll 1934.jpg         side 102-103      side 236-237

Fra 1934 var det på dagsorden bl.a.:

Veibygging
Kommunikasjon mellom bosetninger har alltid vært viktig. Tidligere var det vannveien som var viktigste transportåre, lærte vi på barneskolen. Sjøen, elver og vann. Over land var det transport med hest. Veibygging var et stort tema i mellomkrigsperioden.

Fornøyelig er lesningen om vei til Nordkapp. Her får vi kunnskap om at det på den tiden var ønske om at veien skal defineres som riksvei og finansieres over statsbudsjettet. Anmodning sendt Stortinget etter folkemøte i Honningsvåg. Turisme til Nordkapp var det dengang som nå. Gjennomsnittlig besøkende 12.000 i året, hovedsaklig fra turistskip. Turistene ble satt i land i Hornvika og måtte klatre opp 300 høydemeter til turistattraksjonen Nordkapp.  


Alkoholpolitikk
Alkoholpolitikken var viktig. Fra 1919 hadde vi et forbud mot omsetning av brennevin i Norge. Vinmonopolet ble opprettet i 1922. Samfunnet fikk inn mye på avgift av alkohol via Vinmonopolet. Vi ser av budsjett for 1934/35 at alkoholavgifter finansierte helsetjeneste som lege, røntgen og helsesøster. Spesielt tuberkulose var en sykdom som rammet hardt. Dette var også tiden for flere tuberkulosehjem i Finnmark. Undersøkelser ble finansiert av alkoholavgiften innkrevd.
 

FFKforhandlingsprotokoll1942    side 74-75    side 76-77

Fra 1942:

Vi ser av årsberetning og regnskap behandlet av Finnmark fylkesting, at tannhelsen til skolebarna var særs vanskelig under krigen. Vi får inngående kjennskap til forholdene for skoletannlegene under krigen. 

Det var mangel på tannleger og vanskelig å rekruttere. Vi får informasjon om at ansatt tannlege arbeidet sommerferien gjennom for å rekke over alle behandlinger. Rekruttering var ikke så enkel heller, leser vi. Fylkestannlegen rekrutterte da han var i sør, men alle kandidatene trakk seg i siste liten. 
Reiseforholdene var dengang som nå, lange og utfordrende. Vi kan levende se for oss  tannlegen hutrende vinterstid mellom Karasjok og Vadsø "i kasse på lasteplanet av lastebiler" med tannlegekofferten i handa. I et område der kvikksølvet kryper sammen og såvidt når streken for 40 kalde grader. Vi opplever idag at utstyr ikke er laget for å tåle vårt klima og bruk her nord. Slik var det også dengang. Tannlegeutstyret var ikke laget for amulerende virksomhet og tålte ikke transport i sjøsprøyt som var påregnet i Finnmark.

Skoleåret 1941/42 rakk tannlegene over 12 av fylkets kommuner. Mange hinder for å bistå til god tannhelse i vår nordligste del av kongeriket.  
 

2018-08-10 Webmaster
Tips en venn Skriv ut